Vondt i ryggen? Lumbago? Hekseskudd?

Har du vondt i ryggen? Vi treffer daglig folk med ryggplager. De fleste plagene går over av seg selv, og i mange tilfeller holder det med gode råd og øvelser. I blant er det allikevel slik at man er så plaget at man søker hjelp hos kvalifisert helsepersonell og får behandling for plagene sine. Noen foretrekker å søke behandling med en gang, mens andre gjerne går for lenge med plagene sine. De fleste har en eller annen ryggplage i løpet livet sitt, uten at dette er noe stort problem hos de fleste.

Vanlig plager folk kommer med:

  • Stivhet eller smerte når du sitter lenge eller reiser deg fra sittende.
  • Stiv rygg når du våkner om morgenen
  • Trøtthetsfølelse i ryggen eller stikkende smerter
  • Smerter ut i benene som kommer fra eller forverres ved bevegelse av ryggen.
  • Langvarige smerter og stivhet.
  • Ubehag når du bøyer deg framover eller bakover.

Ved kortvarige smerter er det sjeldent noen grunn til å ta røntgen eller MR ettersom dette sannsynligvis ikke vil gi noen nyttig informasjon. Et MR-bilde vil ofte ikke endre på behandlingsforløpet, og det er langt fra sikkert at det vil tilføre nyttig informasjon til behandleren din. Per dags dato tas det unødvendig mye røntgen- og MR-bilder, og mye av det man tidligere har trodd var slitasje og skader er ikke noe mer enn normale aldersforandringer – akkurat som at man får rynker i ansiktet, får man «rynker» andre steder. På den andre siden kan bildediagnostikk være relevant ved langvarige plager, gradvis forverring, når operasjon er med i diskusjonen eller ved mistanke om alvorlige sykdommer.

I ryggen snakker man ofte om isjas, hekseskudd og lumbago (akutt og kronisk, men hva betyr egentlig dette?

  • Isjas:

    Fra ryggen og ned i benet går det en nerve som heter n.ischiadicus. Ved påvirkning i form av trykk eller irritasjon av denne kan man få en smerte som sprer seg ut i benet. Isjas er ofte overdiagnostisert, og kan bekreftes eller utelukkes ved en grundig undersøkelse. Isjalgi betyr smerte fra n.ischiadicus og kan i blant være et symptom ved prolaps eller buktning av mellomvirvelskive som gir påvirkning på nerven. Men husk at mange går rundt med f.eks prolaps uten å ha smerter.

  • Lumbago:

    Betyr ”smerter fra korsrygg” og sier egentlig veldig lite om hva som faktisk er problemet. Akutt lumbago kan ofte komme av en overbelastning, og er akutt isettende smerter i korsryggen. Lumbago, hekseskudd og kink i ryggen er begreper som ofte brukes om hverandre. Uspesifikke korsryggsmerter er en vanlig diagnose, der man ser mer og mer mot biopsykososiale forklaringer på smertene – dvs at det er ikke alltid det er fysiske strukturer som gir/opprettholder smertene.

    Kronisk lumbago betyr ”langvarige korsryggsmerter”.

  • Prolaps:

    Prolaps kommer av latin prolapsus og betyr ”å dette ned”. Mellom hver ryggvirvel ligger det en mellomvirvelskive som tillater bevegelse og gir støtdemping. Denne kan i blant bukte (protruere) eller lekke bakover mot nervene og legge trykk på f.eks n. Ischiadicus. For mange er prolaps unødvendig dramatisk. Prolaps er ikke synonymt med store plager, og det er ikke alltid at et bilde som viser prolaps forklarer alle smertene dine. Kvalifisert helsepersonell kan hjelpe deg med en ordentlig utredning og vurdering hvis du er usikker.

  • Uspesifikke korsryggsmerter:Uspesifikke korsryggsmerter står for ca 80-90% av alle langvarige ryggplager. Her er det ingen klar strukturell forklaring på hvorfor smertene oppstår eller består. Langvarige smerter ledsages ofte av inaktivitet og engstelse for å gjøre bestemte bevegelser som gjør vondt, men ved de fleste ryggplager blir man som regel bedre i løpet av noen uker.

  • Spinal Stenose:

    Er en fortrengning i nerverotkanalene. Det vil si at det f.eks er en forbening i den kanalen der nerven går ut fra ryggraden. Dette kan føre til smerter i rygg og ut i ben, som kan ligne på smerter ved isjas og prolaps, men som har et noe ulikt symptombilde.

Ryggplagene kan komme av:

  • Overbelastning av ryggen f.eks ved tunge løft.
  • Inaktivitet
  • Dårlige eller ugunstige arbeidsposisjoner (gjerne over tid).
  • Aldersrelaterte forandringer på skiver/ryggvirvler.
  • Skade på mellomvirvelskive – skivebuktning eller prolaps.
  • Overvekt
  • Stress/mistrivsel/psykiske belastninger

Hjelp/råd hos helsepersonell kan være nyttig når du har:

  • Problemer med å gjennomføre dagligdagse aktiviteter på grunn av langvarig smerteproblematikk/ubehag.
  • Nummenhet eller prikking i benet som vedvarer og forverres
  • Områder med nedsatt følsomhet eller styrketap i benet.
  • Nummenhet i underliv, manglende kontroll på vannlating eller problemer med å gå på do – søk hjelp umiddelbart!

Dette er ment som en kort forklaring på saker vi ofte blir spurt om. Husk at kroppen er fantastisk, og har en evne til å tilpasse seg de fleste aktivitetene du utsetter den for. En god huskeregel er ”motion is lotion” og mange plager oppstår når kroppen får for mye, for fort, for ofte/tidlig eller hvis det blir for monotont og statisk. Variasjon og progresjon er altså stikkord å ta med seg på veien. Man ser ikke lenger på kroppen som en bil som må fikses, men som et selvregulerende økosystem, der smerte påvirkes av biomekaniske faktorer, så vel som psykiske og sosiale faktorer.

Hva gjør naprapaten?

Besøket starter med en grundig sykehistorie for å få et godt bilde om tilstanden og generell helse. Deretter gjør naprapaten en grundig undersøkelse for å bekrefte/avkrefte mistanker slik at man sitter igjen med en sannsynlig diagnose. Behandlingsstrategi velges utifra dette og forskjellige behandlingsteknikker kombineres med informasjon om plagene og forebyggende trening.

Du kan lese mer om hvilke behandlingsmetoder naprapaten bruker her. 

Skedsmo Naprapatklinikk ligger i nærheten av Skedsmo stadion, kort vei fra Strømmen, Skjetten, Kløfta, Frogner, Sørumsand Nittedal, Hakadal og Gjerdrum.

Bestill time nå!